Whippet
Whippet tilhører myndegruppen, og alle
myndene har en felles forfader i greyhounden.
Avblidninger så gamle som 4000 år viser hunder som
er nesten identiske med dagens mynder.
Mynderasene skiller seg mye fra hverandre når det
gjelder størrelse og pels, fra den bittelille
silkeglatte italieneren til den ultimate hippie i
den evig-elegante afghaneren. For ikke å nevne de
deilige, rufsete ulve- og hjortehundene på størrelse
med shetlandsponnier! Midt i mellom finner vi
whippeten, greyhoundens lille fetter. Ingen vet hvor
gammel rasen er eller rasens opphav, men noe vet
man:
Greyhounden tilhørte det engelske aristokratiet, og
det var kun adelen som hadde lov til å holde slike
hunder. Noen fant allikevel veien til menigmann-
sannsynligvis de som var gamle, skadet eller
ubrukelige som jakthunder, men som fikk lov til å
leve hos en "vanlig" familie. Disse krysset seg med
lokale terriere (tror man), noe som fikk størrelsen
ned og temperamentet opp. Ut av dette kom tilslutt
en liten lynrask hund som den dag i dag skiller seg
fra de andre mynderasene ved å være mer åpen og
lettere å trene, men som har beholdt jaktlysten og
det milde gemyttet. Engelskmenn elsker å vedde, og
på søndager ble whippeten brukt til whippetrace, noe
som fortsatt eksisterer. Resten av uken bodde hunden
sammen med familien sin, stort sett fattige
gruvearbeidere som bodde trangt og ofte levde fra
hånd til munn. Resultatet ble en hund som er svært
tolerant når det gjelder gamle og unge (alle bodde
jo "oppå hverandre"), som er frisk og nøysom (ingen
vits å kaste bort tid og penger på en svakelig hund)
og som stjeler som en ravn! Hvis man ikke får
mat, må man skaffe mat... Det var også til
god hjelp for familien om hunden kunne komme hjem
med en kanin til gryta.
Whippeten er altså opprinnelig en veddeløpshund, men
har aldri glemt hvor den kommer fra- nemlig verdens
eldste jakthunder. Den har fremdeles et sterkt
jaktinstinkt, noe den SKAL ha- ellers er det ingen
god whippet!
Å leve med en whippet
For mange år siden var jeg på jakt etter en ny
hund. Jeg stilte strenge krav- den skulle være
lettstelt, minimalt med pelsstell, kunne løftes opp
og bæres ved behov, være lett å frakte i
bil/buss osv. Rasen skulle være fri for kjente
arvelige sykdommer, den skulle ikke være
lett-stresset eller bjeffe mye, men det viktigste
var at jeg ville ha en god allround hund. Min hund
skulle kunne gå lydighet, agility, spor og
utstilling, i tillegg til å tåle en skikkelig
tur på fjellet der den kunne bære sin egen mat i
kløven.
Etter å ha trålet utallige hundebøker, sittet i
timevis foran pc'en og snakket med dusinvis av
mennesker, kom jeg altså fram til den ultimate rasen
for meg. For vi mennesker er alle forskjellige. Vil
du gjerne konkurrere i lydighet på høyt nivå? Føler
du at det hjelper å skrike til hunden hvis den ikke
lystrer med en gang? Elsker du å sove ute i telt om
vinteren? Vil du ha en hund for at barna skal ha noe
å leke med? Da er ikke dette rasen for deg!
Du kan gjerne konkurrere med en whippet, men har du
ambisjoner om å vinne NM, så kjøp en border collie i
stedet. En "vippe" hater å bli skreket til, den gjør
ting fordi det lønner seg for den- ikke for å se at
du blir glad, men for å få den pølsebiten du
har i lomma! De hater å fryse, men får de på seg et
godt dekken når det er kaldt så er de med på alt.
Å være alene hjemme må læres inn fra de er små,
dette er viktig da de fleste "vipper" knytter seg
veldig til flokken sin.
Dette er ikke noe leketøy! Som regel er dette en
hund som går kjempefint sammen med barn, men som
alle raser må de behandles med respekt og ha
mulighet for å trekke seg unna når det blir for mye.
Dyr er dyr og barn er barn- ingen av dem er
ansvarlige for det de gjør, det er det de voksne som
er!
Når det er sagt er det en usedvanlig snill og
trivelig hund å ha i hus. Valpene kan være (u)rimelig
aktive, men her er det store individuelle
forskjeller. En voksen whippet er derimot omtrent
usynlig innendørs, som regel må du se rett på den
for å vite at den er der! Hvis du ikke vet hvor den
er, så ta en titt på soverommet. Den ligger nok
underdynen med hodet på puten!Å trene en
whippet
Det er som sagt en mild, lettlært hund- det
betyr ikke at den ikke trenger oppdragelse! Alle
hunder kan bli enten den skjønneste venn og
familiehund, eller et udregelig vesen og gatas
skrekk- dette kommer i hovedsak an på trening og
atter trening. Her trengs det 1 del verdens beste
godbiter, 1 del tålmodighet og 1 del fantasi.
Hunden gjør det du ber den om så lenge
a) den skjønner hva du vil og
b) det lønner seg for den (det er her verdens beste
godbiter kommer inn!).
I innlæringen gjelder det å være tydelig,
tålmodig og gjøre treningen festlig. Man kan ikke
tvinge en slik hund til å være lydig, her gjelder
det å samarbeide og ha det moro sammen. I mine øyne
er det ingenting som er vakrere enn en whippet som
går perfekt fri v/foten, der den paraderer elegant
ved siden av eieren sin med full kontakt. Og du vet
at det er ikke fordi den må, men fordi den har lyst!
Her er min anbefaling: Gå på kurs! Uansett om du
kan mye eller lite fra før, er det masse nyttig å
plukke opp både for deg og hunden. Og så er det gøy!
Mange tror og mener mye- at whippeten skjelver
hele tiden, at den er redd, tynn, rar osv. Mitt råd
til deg som er nysgjerrig på denne vakre skapningen
er enkelt. ta deg tid til å bli kjent med en whippet
og dann deg ditt eget bilde. På utstilling ser man
flere og flere, mange konkurrerer i lure coursing
(for mer "lc", se "hund & Fritid" nr.2 2005), og
noen trener spor, agility, redningshund, baneløp
osv.
En god whippet er som en potet- den kan brukes
til alt!
|
