|
|
|
|
Mynden, høsten 2006
|
Funky, Europa-mester i lure coursing 2006
I denne utgaven av Mynden har vi vært så heldige
å få et eksklusivt intervju med årets LC-hund 2005
og europamester 2006, whippeten Librium's Win Some
Lose Some, også kjent som Funky. Intervjuet er ført
i pennen av den helt upartiske og objektive Thale
Svenneby, som tilfeldigvis også eier hunden.
Hvorfor begynte du med LC?
-Vel, det var noe med farten. Spenningen. Kall
meg gjerne en adrenalin-junkie, men når jeg er på
banen får jeg liksom en følelse av at det er dette
jeg er skapt til. Det er rart, men når jeg ser
plastposen er det akkurat som den skifter form og
blir til en liten, grå kanin! Jeg har veldig god
evne til å visualisere målet mitt.
Hvordan gikk turen til Finland?
-Veldig fint! Jeg ble kjørt til Stockholm, og
derfra tok jeg båten over. På båten bodde jeg på
lugaren sammen med menneskene mine, og på dekk var
det en egen tissestolpe for hunder: en påle som sto
oppi en kasse med grus. Tenk deg den lukten! Det er
vel unødvendig å si at jeg ikke satte en pote oppi
der, men det var jo et sjarmerende tiltak.
Fortell om selve løpet!
-Jeg har jo aldri før konkurrert i Finland, så
jeg var meget spent på banen. Den var ikke ulik
våre, men lang! Vi løp så fort vi kunne i nesten en
kilometer, og det var strålende sol så det var
varmt, ja. Etter første løp lå jeg på trettende
plass, noe trenerne mine (KK og Kristian) var godt
fornøyde med i slikt selskap. Det er jo bare de
beste hundene fra hvert land som får lov til å
delta, og her var det løpshunder fra Belgia, Italia,
Russland- you name it!
I andre omgang var det akkurat som jeg fikk vinger!
Jeg simpelthen fløy over banen, så teamet mitt håpet
vel kanskje jeg hadde løpt meg opp noen plasser, men
det er jo vanskelig å si på LC. Du får jo ikke
resultatene før helt til slutt.
Hva skjedde så?
-Etter andre løp dro vi for å få oss litt mat,
og det ble faktisk meget dramatisk for ingen av oss
visste at jeg skulle doping-testes. Men heldigvis
rakk vi tilbake i tide, ellers ville vi blitt
disket! Takk Kristin og Kristin (Sejersen og Roaas).
Selve løpene var godt organisert. De gikk på to
baner og sparte masse tid på det. Premieutdelingen
begynte presis kl. 18.00. Når de ropte opp, leste de
opp fra sjette plass til første plass, og gjett om
det ble liv i den norske leiren da speakeren kom til
1.plass: "...from Siggerud, Norway....."
For å være helt ærlig fulgte jeg ikke så godt med
akkurat da, men alle de norske hoppet opp og ned og
ropte og skrek. Så måtte jeg opp på pallen, det
norske flagget ble heist og nasjonalsangen sunget
(takk, Kristin og Kristin). Vel, "sang" er vel
kanskje å ta litt i. Mer skråling egentlig... men,
jeg må si at jeg ble ganske rørt. Selv om jeg har
engelske røtter, så føler jeg meg veldig norsk, og
det var et stort øyeblikk.
Hva er dine planer fremover?
-Nå har det vært to travle sesonger- i fjor, min
første sesong, gikk det jo som kjent bra. Vi gikk
for sammenlagt-seieren, og den tok vi. I år var EM
det store målet. Jeg har også tatt meg tid til å bli
mamma, og i mars fødte jeg åtte deilige nurk. Da tok
jeg meg litt fri, men etter fem uker orket jeg
ikke være hjemmeværende lenger, så da begynte jeg å
trene igjen. Det er klart det koster å være både
karriere-kvinne og mor, men prioritering,
effektivitet og et godt support-team er ingen ting
umulig.
Fremover blir det et par løp denne sesongen for moro
skyld. Jeg satser ikke på noen sammenlagt-seier i
år, siden jeg gikk glipp av så mange løp på våren.
Jeg burde vel også kanskje få tatt det siste
utstillings-certet. Men det går sånn utover
treningen min, så det er ikke noe jeg prioriterer.
Kristian, som jeg bor hos, er veldig nøye med at jeg
følger trenings-opplegget. Nå i sommer har vi
faktisk stått opp klokken 06.00 for å komme oss ut
før det blir for varmt og for folksomt! Er det ikke
fantastisk? Jeg er veldig nøye når jeg ansetter
folk, men der må jeg si jeg har vært heldig også.
Helt til slutt, hva "gjør" en god løpshund?
-Først og fremst må man ha en glødende interesse
for det man gjør. Man må ikke nøle, ikke spare seg,
men tørre å gi alt. Så må man være villig til å
trene og spise riktig. Klart man kan gå løp selv om
formen ikke er helt på topp, men da er sjansen for
skader mye større. Til slutt spiller selvfølgelig
gener en stor rolle. En utstillingsdommer sa en
gang: "Hvis man er redd for at funksjonen skal gå
utover formen (=eksteriøret), så dropp formen!" Vi
på kennel Replica er veldig opptatt av at form
og funksjon skal gå hånd i hånd. Thale pleier å si
at en god whippet er som en potet- den kan brukes
til alt!
|
|
|
