Nyheter/News
 Om oss/About us
 Whippet:
  
Våre hunder/Dogs
   Zombie
   Funky
   Magica
   Cobra
   Kaffe
   Fauna
  Cruella
  Electra
  Jade
 Valper/Puppies:
   Kull A 
   Kull B
   Kull C
   Kull D
   Kull E
   Kull F
   Kull G
   Kull H 
Valper ventes/Future
 Dobermann
 Galleri/Gallery:
 
 Fotoalbum
 
 På tur i snøen
   På skogstur
   Lure coursing
 Gjestebok/Guestbook
 Artikler/Articles
 Linker/Links

 Andre dyr/Other Pets
 Rest in Peace

    post@whippet.no

 
 

Mynden, høsten 2006
 

Funky, Europa-mester i lure coursing 2006

I denne utgaven av Mynden har vi vært så heldige å få et eksklusivt intervju med årets LC-hund 2005 og europamester 2006, whippeten Librium's Win Some Lose Some, også kjent som Funky. Intervjuet er ført i pennen av den helt upartiske og objektive Thale Svenneby, som tilfeldigvis også eier hunden.

Hvorfor begynte du med LC?
-Vel, det var noe med farten. Spenningen. Kall meg gjerne en adrenalin-junkie, men når jeg er på  banen får jeg liksom en følelse av at det er dette jeg er skapt til. Det er rart, men når jeg ser plastposen er det akkurat som den skifter form og blir til en liten, grå kanin! Jeg har veldig god evne til å visualisere målet mitt.
Hvordan gikk turen til Finland?
-Veldig fint! Jeg ble kjørt til Stockholm, og derfra tok jeg båten over. På båten bodde jeg på lugaren sammen med menneskene mine, og på dekk var det en egen tissestolpe for hunder: en påle som sto oppi en kasse med grus. Tenk deg den lukten! Det er vel unødvendig å si at jeg ikke satte en pote oppi der, men det var jo et sjarmerende tiltak.
Fortell om selve løpet!
-Jeg har jo aldri før konkurrert i Finland, så jeg var meget spent på banen. Den var ikke ulik våre, men lang! Vi løp så fort vi kunne i nesten en kilometer, og det var strålende sol så det var varmt, ja. Etter første løp lå jeg på trettende plass, noe trenerne mine (KK og Kristian) var godt fornøyde med i slikt selskap. Det er jo bare de beste hundene fra hvert land som får lov til å delta, og her var det løpshunder fra Belgia, Italia, Russland- you name it!
I andre omgang var det akkurat som jeg fikk vinger! Jeg simpelthen fløy over banen, så teamet mitt håpet vel kanskje jeg hadde løpt meg opp noen plasser, men det er jo vanskelig å si på LC. Du får jo ikke resultatene før helt til slutt.
Hva skjedde så?
-Etter andre løp dro vi for å få oss litt mat, og det ble faktisk meget dramatisk for ingen av oss visste at jeg skulle doping-testes. Men heldigvis rakk vi tilbake i tide, ellers ville vi blitt disket! Takk Kristin og Kristin (Sejersen og Roaas).
Selve løpene var godt organisert. De gikk på to baner og sparte masse tid på det. Premieutdelingen begynte presis kl. 18.00. Når de ropte opp, leste de opp fra sjette plass til første plass, og gjett om det ble liv i den norske leiren da speakeren kom til 1.plass: "...from Siggerud, Norway....."
For å være helt ærlig fulgte jeg ikke så godt med akkurat da, men alle de norske hoppet opp og ned og ropte og skrek. Så måtte jeg opp på pallen, det norske flagget ble heist og nasjonalsangen sunget (takk, Kristin og Kristin). Vel, "sang" er vel kanskje å ta litt i. Mer skråling egentlig... men, jeg må si at jeg ble ganske rørt. Selv om jeg har engelske røtter, så føler jeg meg veldig norsk, og det var et stort øyeblikk.
Hva er dine planer fremover?
-Nå har det vært to travle sesonger- i fjor, min første sesong, gikk det jo som kjent bra. Vi gikk for sammenlagt-seieren, og den tok vi. I år var EM det store målet. Jeg har også tatt meg tid til å bli mamma, og i mars fødte jeg åtte deilige nurk. Da tok jeg meg litt fri,  men etter fem uker orket jeg ikke være hjemmeværende lenger, så da begynte jeg å trene igjen. Det er klart det koster å være både karriere-kvinne og mor, men prioritering, effektivitet og et godt support-team er ingen ting umulig.
Fremover blir det et par løp denne sesongen for moro skyld. Jeg satser ikke på noen sammenlagt-seier i år, siden jeg gikk glipp av så mange løp på våren. Jeg burde vel også kanskje få tatt det siste utstillings-certet. Men det går sånn utover treningen min, så det er ikke noe jeg prioriterer.
Kristian, som jeg bor hos, er veldig nøye med at jeg følger trenings-opplegget. Nå i sommer har vi faktisk stått opp klokken 06.00 for å komme oss ut før det blir for varmt og for folksomt! Er det ikke fantastisk? Jeg er veldig nøye når jeg ansetter folk, men der må jeg si jeg har vært heldig også.
Helt til slutt, hva "gjør" en god løpshund?
-Først og fremst må man ha en glødende interesse for det man gjør. Man må ikke nøle, ikke spare seg, men tørre å gi alt. Så må man være villig til å trene og spise riktig. Klart man kan gå løp selv om formen ikke er helt på topp, men da er sjansen for skader mye større. Til slutt spiller selvfølgelig gener en stor rolle. En utstillingsdommer sa en gang: "Hvis man er redd for at funksjonen skal gå utover formen (=eksteriøret), så dropp formen!" Vi på kennel Replica  er veldig opptatt av at form og funksjon skal gå hånd i hånd. Thale pleier å si at en god whippet er som en potet- den kan brukes til alt!